Gydja av den gamle vei

Vet ikke hvor mange ganger jeg har sett dette postet på tryneboka i det siste, både på norsk og engelsk, fra Nordmenn og amerikanere. Argumenter som vi flyktet ikke i så store mengder, men dro på skauen og sloss mot nazistene er det og mange av. La meg ta dette med Norge under okkupasjonen først:

Noen av våre høyt dekorerte krigshelter fra Milorg var også maktsyke jævler, som anga sine egne til nazistene om de følte deres maktposisjon truet. Så ja de gjorde sikkert en god jobb, men og det er et stort MEN. Flere av de som flyktet klarte ikke komme tilbake og sloss fordi de var for traumatisert. De fleste her i Norge hadde en nogenlunde hverdag under krigen så lenge de ikke var åpenlyst imot styresmaktene. Det var heller ikke noen hensikt for de fleste å flykte til Sverige da de ikke ville få det noe lettere der. Derfor var det ikke like store mengder som flyktet. Det var langt fra majoriteten som gikk på skauen, de fleste ble hjemme og klarte seg ok under Tysk styre. Fakta er at ved gjennomgang av lokale skrifter fra en liten Norsk by, fant jeg at Tyskere var ganske godt likt da de oppførte seg pent under krigen, mens Engelsmenn var forhatt for deres ødeleggelser under og etter frigjøringen. Jeg skriver ikke dette for å nedgjøre de lidelser og forsakelser det Norske folk gikk gjennom under krigen.Min farfar var krigseiler og ble torpedert 2 ganger, min manns familie mistet flere medlemmer enn noen andre under motstandsgruppenes kamper. En av kvinnene kom hjem i en barnekiste etter Tyskernes tortur, så ja jeg vet endel om hva Nordmenn gikk gjennom.

Men for å forklare litt hvorfor sammenligningen med det som foregår i Syria i dag er alt annet enn adekvat. Du kan ikke bøye hodet og samarbeide med noen grupper i Syria for så og tro du er trygg for tortur, voldtekt, lemlestelse og drap for det er du ikke uansett hva du gjør.

Så vi skal trene dem og sende dem tilbake skal vi?

1. Intet menneske har rett til å forlange at andre skal gå ut og drepe. Ja jeg vet det blir gjort hver dag verden over, men det gjør ikke at det er riktig.

2. Hvem skal de tilbake og sloss mot? De som lemlester og dreper de uskyldige sivile sier du? Ok det er jo da IS, Assad, USA, Russland bare for å nevne noen. Så vi mener da altså at flyktninger (mange så traumatiserte at vi ikke kan forestille oss hva de går gjennom) skal dra ned og kjempe mot alle de store verdensmakter + terror grupper? Ja det var jo logisk NOT

3. Hva i all verden er det som får dere til å tro at mer våpen, mer drap, mer krig er løsningen? Ser dere ikke at det bare forverrer? Vil dere så veldig gjerne ha krig her også? For det er det som vil komme om vi fortsetter å tro at våpen og drap er løsningen på noe som helst. For å si det veldig enkelt: To go to war for peace is like fucking for virginity.

4. Alle de som nå roper om at vi skal sende flyktninger hjem ser også ut til å være de samme som roper om alle de ekstremister som prøver og ødelegge vårt demokrati. Jeg bare lurer på en ting: Når dere mener andre skal sloss for sin frihet og sier at demokratiets fiender også er her, hvorfor er dere da ikke ute og sloss for landet deres? Hvor er dere når mennesker her i Norge blir truet på livet? Hvorfor går dere ikke åpent ut med beskyttelse til dem? Hvorfor tar dere ikke til våpen når dere mener det er det rette å gjøre? Eller er det kun når dere kan sende andre foran kulene dere er modige?

Dessverre bor jeg for langt unna de jeg har hørt om bli truet til taushet. Det er utopisk og tro at jeg kan kjøre flere timer hver dag og beskytte dem. Men en ting er 100% sikkert: Om noe menneske lever i frykt for ekstremister av noe slag, og kommer på min dør. Da vil du bli møtt med varme, mat, seng og beskyttelse 24/7. Vi vil aldri nekte og hjelpe noen som kommer vår vei uansett hvem de er eller hvor de kommer fra. Det er en av de ting som er å være hedning og leve ditt liv med ære.

Jeg har også hørt til kjedsommelighet: Hvor er de moderate muslimene hen da? Hvorfor gjør ikke de noe? Mitt svar er enkelt: Åpne øyner og ører, vi har 2 av hver men bare 1 munn med veldig god grunn. Det er mange moderate muslimer og humanister blant våre nye landsmenn/kvinner. De snakker høyt på sosiale medier og mange risikerer livet for å gjøre en forskjell. Det er bare for dere og gidde å høre/se. Det er også modige Syrere som kjemper for demokrati i Syria med fredelige midler. Dere finner dem om dere gidder, og de fortjener vår støtte. De vet så alt for godt at det er eneste vei og gå om man vil ha fred ikke krig. Så om vi ønsker fred (jeg vet jo ikke om noen syns krig er kult, det kan noen ganger lyde sånn) så må vi faktisk begynne med å støtte dem som er her og jobber for nettopp FRED OG DEMOKRATI.

So to my American friends. I will always be careful to tell you what to do in your country, I do not live there and don’t know what it’s like. But when you tell me that you hate muslims because muslim extremists have taken over your town. And that they walk around with automatic guns, shooting your dogs, prevent you from shopping for food and so on. I can understand your frustration and despair. But then you also say train the refugees and send them back. So I ask you too: Train them to fight who? Your own troops? USA is a huge part of the killing of innocent just as many other countries. And if you think that’s the answer, more guns more killing: why are you not taking your guns and fight the extremist in your hometown? Sorry but I just do not understand you double standards here.

Jeg var visst ikke helt ferdig med dette temaet enda. Etter noen kommentarer fra familie-medlemmer måtte jeg litt i tenkeboksen igjen, hvilket jeg er veldig glad for. Som jeg har sagt før: tro er en personlig ting, men religion er organisert og blir dessverre misbrukt for makt og penger. Men jeg forstår tryggheten man føler med å være i en allmen akseptert religion. Det gjør mange ting så mye lettere. For eksempel så må vi diskutere med skolen om barna ikke ønsker å være med i kirken, mens muslimske klassekamerater blir ikke engang spurt om de vil med. Begge deler blir feil etter min mening. Mange føler en stor trygghet med å være i en av de store verdensreligioner, og det vil jeg da virkelig ikke ta fra dem. Så jeg blir jo ambivalent i religionsspørsmålet. Om vi fjerner all organisert religion, hvor mange gode og hjertevarme mennesker som aldri ville skade noen mister fotfestet da? Men om vi bare fortsetter og la religioner ture frem med sin makt og pengegriskhet, hvor mange må lide da? Jeg vet helt ærlig ikke hva som er det ene rette svar, for jeg er ikke noen allmektig gud.

En tanke til dere alle: Om en person er født blind og døv. Han/hun klarer ikke å lære mere tegnspråk enn det absolutt nødvendige og får aldri lære om noen religion. Er det da umulig at denne person har en tro? Jeg tror ikke det, men jeg kan ikke vite det siden jeg aldri har møtt en sånn person. Hvorfor tror jeg ikke det? Letteste måte og forklare det på tror jeg blir å beskrive min reise til å bli Gydja av den gamle vei.

Allerede som 3 åring visste jeg at kirken ikke var for meg. Mine foreldre var ikke spesielt religiøse, men gikk i kirken til høytider og vi ble jo døpt. Jeg brukte mye tid alene i skogen, og fra 8 års alder ute i skjærgården. Jeg lærte fra moder jord, men var for ung til å virkelig forstå alt og få trygt fotfeste uten en voksen til å veilede. Lærte også meg selv å lese før skolealder. Jeg elsket å lese bøker, og pappas western og alaska romaner var en spennende ny verden. Etterhvert som jeg ble eldre og skolebøker, samfunn og familie (ikke alle i familien) fortalte at det fantes kun en tro og alt annet var eventyr. Eller at all tro var bare tull. Så mistet jeg min vei. Jeg ble som de fleste veldig opptatt av å passe inn. Jeg fortsatte med å lese mye. Elsker å lære nye ting og selvfølgelig også å drømme meg vekk i romaner og eventyr. Boklig lærdom var høyt verdsatt i min familie, morfar var tross alt professor og ateist. Dengang lærte vi jo også kun om Kristendom, alt annet var utenkelig. Jeg mistet etterhvert totalt fotfestet. fulgte bare strømmen og gjorde det alle forventet, døpte barna, sto hvit brud osv. Men hele tiden føltes det så grusomt feil og det gjorde meg fysisk syk å gå inn i kirken( det gjør det enda). Tilslutt ble jeg også skilt og sa klart fra at kirken var ikke for meg, det koster i et kristent samfunn. Flyttet ut av byen og startet nærmest et nomadeliv. Hele tiden var det en bevisst og ubevisst søken etter hvor jeg hørte hjemme. Etter mange år og enda et havarert ekteskap var jeg veldig langt nede. Min kjære mor sendte meg en bok som heter håndbok for hekser i dag. Der fant jeg mye hjelp og ting gikk fremover. Skal ikke gå for mye inn på det da det kun var den spede start til å finne barndommens viten. Det jeg fikk ut av boka var metoder til å søke viten i meg selv og moder jord. Etter ca 1 år følte jeg selv at livet var topp. Økonomi og alt praktisk var på skinner, selv om jeg var enslig mor på sosial stønad. Så en dag ser jeg ett TV program om Åsatruere. Det vekket min nyskjerrighet. Jeg fant en kontaktperson og ble innvitert med til blot. Der følte jeg meg hjemme med en gang. Møtte en fantastisk mann og vi ble etterhvert gift og hver dag med ham er en gave jeg virkelig setter pris på. Men fremdeles var jeg ikke sikker nok på meg selv. Jeg slukte alt jeg kom over av boklig lærdom om Åsatrua. Lyttet med ørene på stilker til alle som hadde lest mer enn meg. Blandet meg i styret og var litt av en regelrytter.

Etter ca 10 år begynte jeg endelig å lytte til den indre stemmen som prøvde og fortelle meg at jeg fremdeles ikke var på min rette vei. Jeg begynte og legge merke til hvor mange som fortalte andre hvilke bøker man måtte lese og hvilke professor som hadde alt rett. Da ble jeg litt lei meg og veldig irritert. Om du absolutt må ha en hellig bok og hellige «kuer», så gå til de religioner som har det da. Men fremdeles var jeg ikke sikker nok på meg selv til å bryte tvert med alt. Men en dag kom vendepunktet. Jeg hadde i lang tid famlet med både å legge runer og lage runesett. Plutselig, mens jeg sitter med en dremmel og risser runer på små krystaller, begynte en «film» og rulle forran det jeg holdt på med. Jeg så meg selv risse runer uten elektrisk verktøy, og hørte meg si: elvesten er til runer, krystaller er til healing, dette vet du. Da begynte det endelig og gå opp for meg det jeg egentlig lærte i barndommen. Alle svar du trenger for å finne din sjelelige vei ligger i din egen hukommelse. Problemet er bare å finne den hukommelsen, især når man hele tiden får vite at du må lytte til alle andre. Siden den dagen har jeg brukt mye tid for meg selv i skogen. Lytter til min egen hukommelse og også skogens egne fortellinger. For alt levende har et språk, det er vi mennesker som har glemt hvordan vi lytter. Men vi kan lære det igjen, steg 1, ikke lytt til dem som sier noe er umulig. Intet er umulig. Steg 2, tren på å tenke på absolutt ingenting, det er vanskeligere enn du tror. Steg 3, tro på det du da hører, ser, føler og opplever og den må du nok jobbe med resten av livet.

Det morsomme for meg har vært at når jeg endelig fant ut hvem og hva jeg er, og ikke minst hva min tro er så finner jeg også ut at jeg er langt fra alene. Veldig mange mennesker har kommet til nøyaktig det samme som meg. Ikke at alle er Gydjer eller volver eller hva for slags tittel man nå har, men de krefter vi ser, hører og føler er de samme. Og det er nøyaktig det samme over hele planeten. Felles for oss alle er mest av alt respekten og kjærligheten til ALT liv og evnen til å lytte. Regner med alle som leser dette forstår at det er en veldig kort versjon jeg skriver her. Er jo ikke meningen å skrive en hel bok om mitt liv heller. Men om noen leser dette og ønsker mere hjelp til å finne sin vei, så er det nettopp en av de ting som for meg er Gydjas jobb. Jeg kan ikke si nei til noen som ber om min hjelp, så sant det står i min makt å hjelpe. Ønsker alle alt godt og håper min lille blogg gir dere noe bra :)

Ser på nyheter, på Face book, blogginnlegg osv. Leser litt historie fra verden og tankene begynner å vandre som vanlig. Hva er det som gjør at vi mennesker er villig til å la en eller annen religion gjøre oss til sinnsyke mordere, undertrykkere, bedrevitere og totalt mangle empati og forståelse? Alle religioner gjør dette ingen er spart for dette uvesenet. Mulig jeg er litt dum, men hvordan kan døde trær med blekk på bli gudommelige? Hvordan kan bygninger av tre eller murstein og betong bli hellige? Alt er laget av mennesker ikke av noen som helst Gud.  Bøkene er til og med endret, utvalgt og fravalgt etter politisk forgodtbefinnende.

Som et lite eksempel kommer her en morsom historie eller vits om du vil: Det var i den tid da munkene satt og håndskrev kopier av bibelen. Broder Johannes går frem til abbeden og spør: Hva skjer om vi skriver en feil fader? Abbeden svarer: Det skjer ikke, for det kan ikke skje.  Men hva hvis sier broder Johannes, du skjønner at i går var broder Paulus så trett at han nesten gjorde en stor feil. Abbeden blir stille lenge, og sier så: dette må jeg tenke på, så jeg går ned i arkivet og ser litt på de gamle rullene.  Da abbeden hadde vært vekk i flere timer, ble munkene bekymret og gikk til arkivet for å se etter ham. De fant ham stående og dunke hodet igjen og igjen i veggen mens han gråtende sa: It says celebrate not celibacy, it says celebrate not celibacy….

Hva skal vi med religion? Ha gjerne en tro på noe større enn deg selv, men vi trenger hverken hellige bøker, bygninger eller bedrevitene prester, imamer, profeter eller hva de nå kaller seg.

Se bare på Jerusalem. Hvor mange hundre år har det vært krig og elendighet på grunn av såkallt hellige bygninger, steiner og unnskyld meg pisspreik. Hva er hensikten? Det er da den reneste galskap. Og hva med den ide at de tre største verdensreligioner alle sier de er etterkommere av Abreham og skal liksom følge hans eksempel….Ok om jeg gikk ut og sa at stemmer i hodet mitt sa jeg måtte drepe min sønn, også kom en engel og stoppet meg i siste øyeblikk.. da ville to ting skjedd: 1 jeg ville fått beskjed om ikke å spise de røde soppene med hvite prikker på. 2 Snille menn i hvite frakker hadde hentet meg og gitt meg en genser med veldig lange armer.

Så hva kan man gjøre? Vel jeg vet ikke, men her er en ide som nok ikke er mulig og som jeg egentlig er imot selv. Jeg er imot all vold og ødeleggelse av alt levende: Jevn hele Jerusalem/Mekka med jorden, sørg for det ikke finnes noe såkaldt hellig grunn tilbake. Ta alle hellige bygninger og gjør om til ungdomsklubber, sykehjem eller hva det enn er mest bruk for i området. Men spar noen av dem og fyll dem opp med hellige bøker og annet hellig dill dall. Så åpner vi dem for publikum under navnet museum for menneskers idioti. Religiøse symboler og tøy må miste sin betydning og kun være mote og pynt.  Religion skal ut av skolens pensum, istedet kan barna lære om økologi, dyrevern, empati, vennskap, forståelse, folkeskikk, førstehjelp og sunn livsstil.

Når jeg tenker meg om, så er det kun den delen med å bombe Jerusalem/mekka som blir mot min egen overbevisning. Den ideen er mer et tegn på min egen frustrasjon og fortvilelse over hva vi gjør mot hverandre i guders navn. Resten mener jeg faktisk at vi burde gjennomføre, selv om det nok ikke er mulig.

Det var dagens tankespinn. Nå skal jeg gjøre noe langt hyggeligere, nemlig snakke med min familie om å bli foster hjem for et flyktningbarn. For vit en ting om meg: Alt jeg poster er mine tanker og meninger, og jeg vil aldri forvente eller be om at noen er enig med meg.

Ha en fortsatt deilig Julemåned alle der ute

Desember er en deilig tid for de fleste, også for meg. Fylle huset med pynt, kjøpe og lage julegaver og ikke minst masse god mat og søtsaker. Men det er også noen vanskelige valg i Juletida akkurat som resten av året.

Handle lokalt og støtte nærmiljøet. Ja det er jeg da virkelig for og prøver å gjøre det mest mulig. Men når det kommer til mat har jeg et problem. Jeg vil jo gjerne kjøpe mest mulig økologisk, og det er ikke noen lokale farmere med øko mat. Kan selvfølgelig kjøpe øko mat på butikken, men det har vi ikke råd til. Så da blir det Sverige da, den økologiske avdelingen der er både større og med priser vi kan klare.

Juletre, ja det er jeg virkelig glad i. Har i lang tid kjøpt litt og litt pynt i porselen, metall og tre. ikke en eneste plastik kule. så i år har jeg nok pynt til et stort juletre. Og jo vi har da og hjemmelaget pynt ikke alt er kjøpt. Men så er problemet da: Jeg har ikke lyst til å drepe et tre bare for å ha det 14 dg også kaste det på dynga. Det føles rett og slett vondt. Må innrømme at barnåler og småkryp over det hele ikke er så fristene heller, jeg elsker ikke akkurat rengjøring heller. Men plast tre? de er jo ikke like pene og det er vel heller ikke miljøriktig? Igjen et vanskelig valg, men vi endte opp med nettopp plasttre. Min mann fant et på halv pris i fjor og det er furu med tykke, buskete grener som ser utrolig ekte ut. Jeg er faktisk blitt veldig glad i det miljøfiendtlige treet vårt. Og nå står det ferdig pyntet med det hjemmelagede solhjulet i toppen, og det er faktisk vakkert om jeg skal si det selv. Det dufter ikke av furu, det er sant. Men deriomot dunster det av vekselvis peppermynte eller eucalyptus alt etter hva jeg sprayer på for å holde kattene vekk. Det virker faktisk.

Julegaver, ja de har jeg vel snakket om før. Det blir ikke store dyre ting, men det ligger mye omtanke bak hver eneste en. Største problem er å finne noe til min mann. det må være noe han ville ønsket seg om han visste at det fantes, og det skal han jo ikke vite fordi jeg vil overraske ham. Det er altså ikke lett å finne noe til en mann som kan lage alt han ønsker seg, til en brøkdel av prisen det koster å kjøpe det. Men ved hjelp av mine fantastiske barn og gode venner, har jeg klart det hvert år. Så jeg skal klare det i år også. Siden jeg vet du leser bloggen min skatt, så skriver jeg ikke mer om mine skumle planer her.

Julekalender, der har jeg virkelig et problem i år. Kun 2 barn igjen her hjemme, men pakke kalender er fremdeles alt for dyrt. Mange gode ideer der ute, men ikke noen som passer helt her. Jeg har faktisk ikke noe imot at ungene får litt ekstra søtsaker i Jula. Selv om jeg vet at både jeg og 16 åringen sikkert kunne fått adhd diagnose om jeg hadde villet det. Men helt ærlig, de billige sjokolade kanderene er ufyselige. Den sjokoladen har vel aldri sett en kakaobønne. Så endelig fant jeg en enkel løsning, og her er min dag etter det:

Jeg skal sy 2 julestrømper, SKATT du må kjøpe smågodt og frukt ungene liker i dag. Hvor har jeg stoff tro? Leter en halv time og JA der er jo noen rester fra min manns rød/grønne kilt. Nål og tråd? Hvor pokker har jeg lagt det? Ikke på plass i syskrinet eller i noen andre kasser med dill og dall, sukk. Jo der var det på min manns arbeidsrom, hva i huleste har jeg lagt det der for? Tegnepapir til mal? se det er min manns ting, og ligger derfor nøyaktig der det skal. Mitt i all leteaksjon finner jeg også noe kult bånd med sølvhjerter av tre, det blir flott på julestrømpene. Så igang med å tegne og sy før ungene kommer hjem. Men hvor er lesebrillene nå da? Lang leteaksjon, avbrutt flere ganger av valp som må tisse eller katt som fanger julepynt. Endelig fant jeg dem i KJØLESKAPET?? tror jeg må gi nissen litt kaffe eller noe. Dere kan godt se at det tar en hel dag å gjøre noe så enkelt som å sy 2 julestrømper eller hva? Når man da også tar med at jeg ble kastet ut av håndarbeidstimen, med beskjed om aldri å komme tilbake så har jeg grunn til og nå være stolt av de 2 fyldte julestrømpene som henger på veggen. Jeg har faktisk også klart å strikke et skjørt med sjal til. Ok det var tykt garn og pinne nr 9, men likevel gamle bestemor lærer nye ting. Så dagen i dag var nok en deilig dag med fuldt kaos og litt produksjon til Jul.

Vanskelige valg, hele livet er vel fyldt med dem. Noen ganger velger vi feil, men det gir jo lærdom og det er aldri feil. Jeg sitter og tenker tilbake, lurer på om jeg ville valgt annerledes om jeg fikk sjangsen til å velge om. Nei jeg ville ikke det, selv de såkaldt dårlige valg har bragt gode ting i siste ende så nei. Eneste er kanskje at jeg skulle ikke trodd på skolerådgiver i 9 klasse, da han sa jeg ikke hadde hjerne til å ta noe mer utdannelse. Jeg motbeviste det jo med og ta gymnas på kveldskole med 2 små og ta meg av samtidig. hadde ingen karakter under 4 og så til og med 5 og 6 i noen fag. Untatt matte da, tall forstår jeg bare ikke ferdig. Men jeg er ikke dum av den grunn kjære rådgiver, men du var vel sur over at jeg vant diskusjoner med deg i både kristendom og samfunnsfag timene. Men jeg ville uansett ikke vært foruten årene som hjemmeværende husmor med barn. Så utrolig mye glede og gode minner det gir. Så nei ikke en eneste ting jeg ville velge om, så da får jeg vel bare stole på at de valg jeg tar i dag, også ender bra.

Så nå har jeg igjen tid til å tenke på hva mer kan jeg gjøre for å hjelpe andre til en god Jul og fremtid? Jeg har kontaktet flyktningmottak, kommune, frivillige organisasjoner i nærmiljø og Buffetat. Venter på svar fra alle sammen. De er nok så overarbeidet at det er vanskelig og få tid til å finne noe vi kan bidra med. I tillegg er byrokratiet i Norge utrolig tungrodd så de stakkarene som jobber med mennesker har det veldig tungt tror jeg. Men det er ikke lett å sitte og vente på svar, jeg har ikke funnet det der merkelige som heter tolmodighet enda. Og nå er jeg helt tom for ideer til hvem jeg kan henvende meg til, og hva jeg kan gjøre for å hjelpe de som trenger det. Så om noen skulle lese dette og ha noen gode ideer, vil jeg sette enormt stor pris på tilbake melding. På forhånd mange takk og ha en deilig førjulstid alle sammen

I dag har jeg lyst til å heller skrive om ting jeg er glad og takknemlig for.

Vi lever med et stramt budsjett, og det er jeg faktisk glad for. Når man sparer i lang tid for å få en ny ting, da er gleden ved det så mye større og varer så veldig mye lengre. Ja det er tungt å si nei vi har ikke råd til ungene iblant. Men igjen når de da får noe nytt eller får lov til å dra til et eller annet, da er de også takknemlige istedet for å ta det som en selvfølge. Det og se gleden og stoltheten til minste gutten når han ønsket seg en spesiell lue, og satte seg ned og strikket den selv, det var stort.

Nå nærmer Julen seg og det blir ikke store dyre ting under treet her. Så deilig det er å vite at det ikke er gavene alle store og små ser mest frem til. Nei her i huset er det god mat i form av samlegilde fra alle som kommer, blot med bål etter mørkets frembrudd og sist men ikke minst mørkegjemsel eller aking alt etter været. Det blir nemlig ingen desert eller pakker før alle har vært ute og lekt etter maten. Og tro meg, de voksne har det minst like gøy som ungene om ikke mere når de tvinges til å leke. Vi setter ut mat til nisser og skogvokter tidlig på dagen Juleaften (21/12) Og dagen etter er det jo spennende og se om den er spist. Hele Jula er en stor varm hyggetid med familie og venner både på 2 og 4 ben, jeg gleder meg enormt også i år.

Midt i alle nyheter om terrorisme, krig og fremmed frykt/hat finner jeg en stor ting og være glad for. Ønsket om og forstå hverandre og leve i fred øker i takt med hat og frykt. Fler og fler finner hverandre på tvers av kultur og religion og står sammen mot hat og vold. Det og lese om palestinere og israelere stå hånd i hånd på Gaza og si stop det bragte tårer av glede. For ike og snakke om verdens urbefolkning som står sammen for en bedre og renere verden. Jeg er virkelig stolt av vår Samiske kultur her i Norden, vi Nordmenn burde lytte litt mer til dem. Mitt største ønske fremover er at disse varme vårvinder må vokse hver dag, at vi finner hverandre og står sammen over hele kloden. Og ja jeg håper og tror at det vil skje, det må man jo hva er ellers hensikten? så jeg tillater meg og føle glede og takknemlighet for at det er på vei uansett hvor naivt noen vil si det er.

Jeg er glad for at jeg ikke gidder se tv sammen med gutta. Mad max er ikke for meg. For da får jeg jo tid til å sitte her og tenke på nettopp disse ting.

Jeg er så veldig glad for at vi har fått familie fra Syria, Tunis, Romania, Kuwait, Polen og California. Og selvføgelig også fra Norge. De beriker våres liv så enormt mye. Ikke minst i matveien (ja jeg er veldig glad i mat og kaker) Takk for at dere har kommet inn i våre liv, jeg er uendelig glad i dere. Jeg er så veldig takknemlig for å ha en ektemann som sier som meg: Familie er ikke alltid blod og blod er ikke alltid familie.

Jeg er da også veldig glad i og stolt av den familien jeg er født inn i. det er veldig mange flotte og hjertevarme mennesker der. Ikke minst den nordnorske med sameblod, men også alle de på vestlandet, sørlandet og østlandet. He he vi er visst over alt.

Vi bor i dag på et nydelig småbruk i skogen. Hver dag er en god dag, med dyr og barn latter og lek. Joda  noe krangel ungene imellom og litt pubertetsnykker er det jo. Men det hører med i et godt liv. Hvis du aldri kjeder deg eller er trist, hvordan vet du da at du har det gøy og er glad? Alt hører med om du skal ha en god balanse, derfor kan vi være takknemlige for hver dag.

Akkurat i dag er jeg glad jeg ikke har somlet meg til å reservere meg mot telefonselgere. Har nok ikke gjort det fordi jeg blir ikke irritert av at de ringer. det er jo som oftest bare å svare høflig nei takk. Og de ganger det ikke er nok, får vi som regel en god latter ut av det. Men denne gang ble jeg ringt opp fra noen som solgte slanke middel. Jeg sa som alltid høflig nei takk. Men hun ville gjerne vite hvorfor? de fleste klager jo over alle kiloene de legger på seg i Jula. da måtte jeg jo tenke over hvorfor og svarte som sant er: Jo jeg har fått noen ekstra kilo etter jeg kom i overgangs alderen. Men jeg vil faktisk ikke ha dem vekk igjen. Ja det tok meg lang tid å venne meg til mitt nye speilbilde, men nå er jeg glad i det jeg ser. Du skjønner det at for første gang i mitt liv kan jeg kjøpe BH uten de fordømte putene i (bortsett fra de gangene jeg har vært gravid og ammende). For første gang kan jeg gå i dame avdelingen og finne tøy istedet for i barneavdelingen. det er en helt ny og vidunderlig verden som åpnet seg og jeg vil ikke tilbake til barnestørelse. Så nei takk jeg vil ikke ha slanke middel, men ha en god dag videre.

Vi er alle friske og raske, bortsett fra de ting an er uføretrygdet for da. Men bortsett fra det er alle friske. Vi er godt igang med å starte vår egen kampkunst klubb. Jeg  tror vi har noe bra å gi til andre der og det ser ut til vi skal lykkes. Vår ene søster skal til Lesvos og hjelpe der. Vår ene bror jobber hardt for demokrati i Syria. Vår bror og søster et annet sted får endelig sitt hjem ferdig etter år med kamp. En annen søster jobber ubetalt for og med ungdom fra hele verden nettopp for å øke forståelse på tvers av alt. En søster har kjørt med sekker fulle av tøy til de som trenger det, samtidig som hun er i gang med å starte sin egen butikk. En søster jobber på akutt mottak for barnevernet og gjør en kjempe jobb for ungdom som sliter. Vi gjør alle hva vi kan for å bedre verden der vi er. Kan jeg da annet enn å være stolt og takknemlig for min flotte familie?

i går fikk jeg besøk på deltidsjobben av Jehovas vitner. Det var faktisk både innterresant og litt morsomt. De spurte blant annet om hva jeg trodde skulle til for at vi kan få fred i verden. Jeg svarte at en av de viktigste ting etter min mening er at vi tar all religion og putter i bøtta. Men la folk ha sin tro, det er ikke noe galt med tro. det er religion som blir brukt til å skade andre vi må ta vekk g da må vi ta all religion innkludert mammon dyrkelsen. Morsomt nok var de ganske enige med meg, og samtalen endte med at de sa: Vi vil ikke du skal omvende deg, du må fortsette med akkurat det du gjør. Vi tror du gjør noe rett og ingen gud kan si noe annet. Ikke så verst å få de ord fra dem når man er hedning eller hva?

Så kort sagt: Jeg har et vidunderlig liv og jeg har håp og tro på fremtiden. Så vær glade der ute jeg ønsker alle en fantastisk god Jul

Igjen en bemerkning som gir meg trang til å skrive litt.

Det er normal folkeskikk i Norge å vise sitt ansikt i det offentlige rom……..

I utgangspunktet er jeg av den oppfatning at i Kinaland gjør man som kinamann. Jeg er også opptatt av å lære mine barn normal folkeskikk. Men vi har mange eksempler på normal folkeskikk her i landet, og her er noen av dem jeg er veldig streng på i min barneoppdragelse: Se på folk du snakker med, den slurver veldig mange Nordmenn med.

Snakk høflig med alle uansett hva og hvem de er, oi så mange Nordmenn har glemt det. Jeg opplever ofte uhøflige mennesker både i form av kunder når jeg er på jobb, og i form av selgere når jeg er kunde.

Gi plass på fortauet, man skal altså ikke presse andre ut i veien. Der opplever jeg langt større folkeskikk blant mennesker fra Arabiske land enn blant Nordmenn og østeuropeere

. Ta av dere skoene før dere går inn i huset, den er da nesten glemt.

Overhold avtaler og ikke minst tidspunkter, unnskyld meg, men den er mer enn nesten glemt.

Ikke gi løfter du ikke er sikker på og holde, sukk den har jeg nesten gitt opp å snakke om.

Ta av deg lua innendørs og det gjelder også capsen enten den er bak fram eller ei. Våre barns venner ser ut som de er falt ned fra månen når vi forlanger det her.

Reise seg for eldre eller gravide på bussen, mange gjør det, men for mange gjør det ikke. Og til dem som blir sure over at noen tilbyr dere sitteplass: Skam dere.

Rope ukvemsord til andre, det er da mot enhver folkeskikk i alle land. Men det er det dessverre veldig mange av alle folkeslag som tror er ok.

Når vi da også tar med at norske menn og kvinner måtte på kurs for å lære og kle seg, før de kunne gå i foretningsmøter med land som Japan. Det er nemlig ikke god folkeskikk og stille med skjørtet opp under armene og utringning til navlen. ei heller med slipset på halv 8 og skjorta halvt utafor og dag gammelt skjegg. Men sånn stilte altså våres forettningstopper til møte med både Japan og Tyskland. Behøver jeg si at forhandlingene ikke gikk så bra?

Det er sikkert flere eksempler jeg ikke kommer på her og nå. Men poenget er: Hvordan i huleste kan vi lære andre folkegrupper om Norsk folkeskikk når vi har glemt alt om det selv? Du kan ikke forlange at andre skal gjøre noe du selv ikke er villig til eller har evner til å gjøre.  Det er da en kjent sak at gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør, aldri har fungert i barneoppdragelse. Så hvordan kan noen tro det skal fungere i integrering sammenheng? det er da ikke logisk å tro noe sånt. Og ulogisk tankegang har en tendens til å irritere meg grenseløst.

Når det er sagt så vil jeg gjerne at våre nye landsmenn skal lære Norsk folkeskikk. Men da må vi faktisk se til å lære våre egne barn og voksne det også. Det nytter ikke at man går på NAV kurs og hører kursholder proklamere: Man behøver ikke alltid komme på tiden, det er helt ok og være for sen. Det er på høy tid at Norsk folkeskikk blir innført igjen i alle samfunnslag. På skoler, i hjemmet, på arbeidsplasser og ute i det offentlige rom.

Så ja jeg er enig med han som snakket om folkeskikk, den dagen VI følger Norsk folkeskikk og det er veldig langt unna at vi gjør.

Nå skal det her på tampen nevnes at det finnes folk som har folkeskikk. Både blant Nordmenn og andre. Jeg vet om flere butikker jeg gleder meg til å handle i, nettopp fordi de som jobber der er så høflige og hjelpsomme. Majoriteten av kunder der jeg jobber er også høfligeog vennlige, både de norske og innvandrere/flyktninger. Her om dagen møtte jeg til og med en herre i 60 årene som løftet hatten, åpnet døren for meg og smilte mens han sa god dag frue. Det er sånt som lysner ens dag og jeg kunne ikke la være med å smile til verden resten av dagen.

Så jeg har en tro på at folkeskikken er ikke død, men vi må vekke den fra dvalen før vi prøver å lære andre den. Og når det gjelder religiøse plagg, vel så lenge det ikke er forbudt måvi alle tåle dem. Vi må faktisk lære oss å se forbi dem og prøve å heller bli kjent med mennesket bak sløret. Kan jo hende det blir en positiv opplevelse ikke sant?

Leste et blogg innlegg fra ei jente som heter Sophie Elise. Noen av disse søte jentene med store pupper og kyssemunn, imponerer faktisk (jeg mener ikke noe vondt i beskrivelsen, syns faktisk de er flotte jenter). De har faktisk både hjerne og hjerte, og vi «gamle» burde nok lytte mere til dem. Så her svelger jeg en kamel og ber ydmykt om tilgivelse. Tilgivelse for alle mine tanker og noen ganger ord om brystfagre duller. For jeg er heller ikke fri for fordommer og ignoranse selv heller. Hennes historie om taxi sjåføren som gråt og bare ønsket at vi kunne være snille med hverandre rørte ihvertfall meg dypt.

Hvorfor ser vi ikke at ved å hate, stigmatisere og generalisere lager vi bare flere ekstremister på alle fronter? Hva venter vi og oppnå med å spre hat propaganda? Hva venter vi og oppnå med å sette svake grupper og minoriteter opp mot hverandre? Tror vi virkelig på at gamle fru Olsen får bedre omsorg, hvis Fathima på mottaket blir tvunget til å spise ribbe til Jul?? Kan vi virkelig ikke se hvor idiotisk denne tankegangen er?

Og dere ateister, beklager, men syns dere og fortjener oppvåkning her. Tror dere virkelig det hjelper og vise til kristendommens blodige historie for å fremme forståelse? det har ikke falt dere inn at det bare er å helle bensin på bålet til ekstremister? især når det blir gjort i andre sammenhenger enn som argument til kristne som vil omvende alle til den rette tro. For da og kun da hører det argument hjemme ikke hele tiden på alle sider av nettet.

Tror dere det hjelper å si at IS følger koranen? Ser dere ikke at det bare gir mer grobunn for hat og stigmatisering.

Tror dere det hjelper å si at alle med en tro er mindre intelligente enn dere selv? Ser dere ikke at dette også er hat og stigmatisering? Ser dere ikke at dere selv da fremstår som mindre intelligente og fordomsfulle?

Har dere glemt vitenskapens formål?  Det er nemlig ikke å si at noe ikke eksisterer fordi vitenskapen ikke kan bevise det. Men prøve og finne bevis og alltid være åpen for tings eksistens. For kun da er den nødvendige nyskerrighet tilstede som gjør at vi kan finne de vitenskapelige bevis.

Uten vitenskapelige bevis sier det nok seg selv at ting ikke kan tas med i diverse utregninger. Men å kategorisk påstå at du vet ting ikke finnes, gjør bare at du selv fremstår som fastlåst og kanskje litt  ignorant. Det og kalle andre for uintelligente bare fordi de har en annen oppfatning enn deg selv, fremmer ikke akkurat forståelsen mellom oss mennesker.

det er et gammelt arabisk ordtak vi burde huske (finnes tilsvarende her også): Når du peker med en finger på andre så husk at det er tre fingre som peker tilbake på deg selv.

Et annet utsagn jeg ser verserer på FB: Det er lett å skape en ekstremist. Det er bare og oppdra barn i en eller annen religion så har du lagt grunnlaget.

Glemmer man ikke da det faktum at mange nyreligiøse nettopp vender seg til ekstremisme? de sier selv at de følte noe manglet i deres oppvekst uten en tro på noe større enn dem selv. faktisk viser det seg at mange har vokst opp i et ekstremistisk ateist miljø, hvor all tro eller religion er bannlyst.

Glemmer man da ikke at det finnes mer eller mindre voldelige ekstremister utenom all religion?

Ja det er lett å skape ekstremister. Det er bare og fortsette som vi gjør, med å tråkke på mennesker. Fortsett å hate, fortsett å stigmatisere, latterliggjøre, generalisere og for all del ikke prøv og forstå hverandre. Da for vi nokav alle typer ekstremister, så det er bare og fortsette om det er mer krig vi ønsker

Det var dagens utblåsning. Nå skal jeg nyte banankake, etter en deilig middag servert av min fantastiske ektemann. Mens jeg gjør det skal jeg kjenne på hvor fantastisk heldig jeg er. Heldig som er født i et land der selv vi som har inntekt langt under EUs fattigdomsgrense har det trygt og godt. Vi er så velsignet at vi kan velge å gjøre hver ny dag til en gledens dag om vi vil. Så jeg skal nyte denne gledens dag også og takke for den, i morgen skal jeg velge og ha enda en gledens dag og takke når jeg går i seng. Håper en dag at alle kan gjøre det samme

La meg ta en ting først: Vi er ikke kristne, ei heller har vi noen strenge tradisjoner hverken i Julen eller på andre tider. Personlig vil jeg helst ha kalkun med amerikansk stuffing på Juleaften (21 desember) Men om vi er så heldige at vår arabiske del av familien kan være hos oss i år, håper jeg vi får arabisk lammegryte en av jule dagene gjerne den 21. Vi feirer at sola snur med bål, blot og masse lek i mørket. Så som dere forstår har jeg ikke noe personlig forhold til Lucia feiring, men nissen passer vi godt på.

Nå til poenget. Kjære stortingspolitikere, er dere blitt spenna gærne? Hvordan kan dere støtte ekstremisme når dere ser hvilken lidelse den forårsaker? En ting er at dere har feilet totalt i mange år når det gjelder å beskytte de som flykter fra ekstremister/terrorister. Men nå ofrer dere hele Norges befolkning, både asylsøkere og alle andre på ekstremismens alter. Hva tenker dere på? Er det det at dere ikke forstår hva dere gjør? Eller er profitt fra krig og elendighet så viktig for dere at vi alle kan ofres?

Uansett hvilken grunn dere har for å støtte ekstremisme så vit at dere da er like skyldige i masse mord som både Assad og IS. Jeg lurer på hvor godt dere sover etterhvert når dere bader i uskyldige menneskers blod.

Skam dere alle på stortinget, skam dere i dypet av deres sjel. Og håp at det ikke finnes noen Javhe eller Allha for om det gjør gråter han tårer av blod over deres handlinger

Har vi klasseskille i Norge? Jeg mener vi har det. Mange streber også etter og nå en «høyere» klasse, og der får vi luxus fellen inn. Hvorfor er det så viktig for oss å ha status? Er det ikke nok at vi har alt vi egentlig trenger og som regel litt til? Jeg tror vi pådytter hverandre dette jaget, og har laget en ond sirkel.

Vi har i mange år kjempet for likestilling, men glemte vi ikke likeverd på veien tro? Et menneske sin verdi skal vel ikke måles i hva slags jobb man har eller hvor mange dyre ting vi eier? Men det virker som det er nettopp det som blir gjort.

Jeg overhørte en samtale som satte disse tankene i spinn. person 1: Hva, mener du at du bare skal gå hjemme til barna begynner på skolen? Du må jo ha dem i barnehage og få deg en jobb.

Person 2: Men vi klarer oss jo fint på hans lønn og jeg trives med å være husmor. Det er da og rikelig å gjøre med de små.

Person 1: Ja men du sakker bakut i arbeidslivet, og hva slags eksempel er det du setter for din datter? Altså seriøst du kan ikke mene det her.

Ja hva slags eksempel er det vi setter for våre barn? At det er mindre verdig å passe på dem? Eller hva med jenta som gjerne ville fortsette som kassadame, men måtte forsvare sitt valg hele tiden. Er det mindre verdt å sitte i kassa enn å være kirurg? Skal det bety noe for din verdi som menneske hvilken lønn eller yrke du har? Det burde jo ikke det. Hun i kassa og hun på operasjons salen fyller begge en nødvendig rolle i samfunnet.

Vi kan starte jobben for likeverd i hjemmene våre. La alle barn og voksne forstå at når en hogger ved hele dagen, og den andre gjør rent og rydder i skap, så er begges jobb like verdifull. alle oppgaver må gjøres og alle er like verdifulle, selv om det er forskjellig lønn på forskjellige yrker. Husmor yrket er jo ulønnet i penger, men åh så givende og viktig jobb det er. Vi som har vært hjemme med små barn vet at vi er forvalterene av fremtiden, er det liksom ikke viktig?

Et lite eksempel på hvodan ting dømmes feil i dag: Da vår ynste sønn skulle starte på skole, fikk vi en telefon fra rektor. Hun lurte på om de skulle skaffe en tale pedagog til vår sønn når han nå skulle starte på skolen. Vi måtte jo spørre hva hun mente? Forsto ærlig talt ingenting. Svaret var: Siden han aldri har gått i barnehage, regnet man med at han ikke hadde et utviklet språk samsvarende med sin alder. Jaha sa min mann, det har du kanskje litt rett i. La meg forklare med å fortelle om vår morgen her hjemme: Gutten sitter og ser tegnefilm, samtidig leker han med noen leker. Pluttselig spretter han opp, tar alle lekene inn på rommet og kommer løpende tilbake med noen andre. Far spurte: Hvorfor gjorde du det vennen? Gutten svarte: Åh pappa skjønner du ikke det? de lekene jeg hadde var jo ikke adekvat foenelige med min interaktive lek med fjernsynet……Behøver kanskje ikke si at en lattermild rektor glemte alle planer om talepedagog.

I dag får vi kun ros på foreldre møter. Gutten er sosial, vennlig mot alle og kun topp karakterer. Sånn har det vært siden første skoledag. Eneste klage er at han stadig kommer med rettelser til skolebøkene. de er ikke oppdatert nok for en 12 åring som elsker vitenskap og historie.

Klart jeg er stolt av denne gutten. Men jeg er like stolt av alle barna mine. Han som sliter med alle skolefag, men er suveren med fysiske ting. Hun som er middels med alt. Han som er computer geni og går på universitet. Han som er sjømann, og sier det mfinnes ikke dårlig jobb kun dårlig utført jobb. Hun som ble tidlig mor og tar utdannelse på såkaldt etterskudd. Alle har samme menneskelige verdi. det som teller mest er hjertelaget de viser ikke karakterene de får. Jeg håper så inderlig at vi klarer å oppdra våre barn til og være med på og knuse klasseskillet her i Norge. Politikere er ikke adel selv om de tror det. Leger er ikke hellige kuer, søppeltømmere er ikke lavere i verdi enn de først nevnte. Og husmødre/fedre er såvisst ikke late eller verdiløse. Oi glemte nesten de svakeste som lever på gata, tro ikke at de er verdiløse. Vi ender alle opp som aske eller ormeføde og hvilken bil du hadde eller hvilken jobb du hadde vil være uvesentlig.

Frender dør Fe dør. Alt som lever skal dø. Kun et vet jeg som ikke dør og det er ord sagt om død manns minne. Så husk det folkens, ingen kommer til å huske deg for hviken status du hadde. De kommer til å huske eller glemme deg for hva slags menneske du var. Hvilken innvirkning du hadde på andre er det som gir ditt ettermæle

For noen dager siden kom vår yngste sønn hjem fra skolen litt irritert og lei. Han forteller at læreren har sagt de alle skal i kirken om noen dager. Da han sa at det ville han ikke, fikk han til svar at alle skal. Jeg satte meg ned med ham og spurte om han husket noen år tilbake, da foreldrerådet sendte ut obligatorisk gudstjenste den og den kveld for alle elever? Ja sa han, men vi gikk da ikke? Nei da ringte jeg kontakt person og gav beskjed om at dette er mot norsk lov om religions frihet. Jeg ringte også rektor som gav meg fuldt medhold og ordnet opp med foreldre utvalget. Så, min sønn, du kan bare si fra til læreren at du ikke vil med og at det er din fulle rett. Det vet hun vel nok også siden hun var lærer dengang og. Neste dag kom han hjem enda mer irritert. Læreren hadde sagt at det var noe tull, han kunne værsågod bli med som alle de andre. Ja så måtte jeg da skrive til denne lærer og forklare

1 Det er religions frihet og ingen kan tvinges til noen som helst form for religiøs utøvelse, hverken i kirke eller andre steder

2 Vi er motstandere av forkynning. Det vil si om noen spør deg om din religion eller tro er det selvfølgelig ok om du vil svare, men det er ikke ok å presse det på noen som ikke vil

3 Vi er faktisk registrert under en annen religion. Så når min sønn ikke ønsker å delta i kirken skal han heller ikke

Svaret tilbake var: Så leit han følte seg presset, det var ikke meningen. Han skal selvfølgelig få et alternativt opplegg på skolen mens vi andre er i kirken.  Men dette er jo ikke forkynning eller gudstjeneste. Kun et opplegg i kirken for at elevene bedre kan visualisere det som står i læreboka i Krle.

Jaha, det er ikke å forkynne guds ord når barna kommer til kirken for å høre om hva læreboken sier om guds ord? Er ikke sikker på jeg helt forstår den

En annen ting er at det ikke blir lagt samme vekt på alle religioner, da kunne jeg heller vært med på opplegget deres, kanskje. Men det er kun den protestantiske kristendom som får den store oppmerksomheten.  Nest etter den er det islam og alle andre er nærmest uvesentlige. Bahai er ikke engang med selv om det er en verdensreligion. Ur-religioner blir omtalt som overtro om de i det hele tatt er nevnt. Så jo, dette er etter min mening absolutt forkynning.

Hva mener hun med at barna skal visualisere? Og hvordan skal de forstå det når de fleste av dem ikke vet hva ordet betyr? (Det har læreren heller ikke forklart dem enda)

Er egentlig usikker på om hun selv vet det når hun bruker filmer om bibelen og sier at dette er visualisering. Ok, film er visuelt, men føler nok at det blir litt rar bruk av ordet likevel eller?

Hva med å lære barna meditasjon og visualisering? Helst uten noen religion med. Hva med å lære dem omtanke, respekt og empati med alt levende rundt seg. Gudene skal vite at det er mangelvare, og kirken har ikke gjort det noe bedre tvert imot. (he he ja jeg sier gudene, jeg skal ikke si om de finnes eller ei, det er opp til hver enkelt hva man tror om det)

Nå er det slik at vår sønn har lært både å meditere og å visualisere. Han undret seg også stort på hva i huleste han skulle i kirken for å lære det? Vel jeg svarte at det var ikke det de skulle lære, det var bare et ord hun brukte for å forklare at det ikke hadde noe med forkynning å gjøre.

Jeg er kanskje litt ekstrem i min motstand mot religioner. Men min personlige mening er at religion og politikk er to sider av samme sak. Og det er roten til all krig og ondskap i verden. Når det kommer til ur-religioner, velger jeg å kalle dem tro ikke religion. Om man ser på dem vil du se de er globalt like. De har heller ikke noen ting som sier de skal omvende andre, kun respektere alt liv og se at alle må velge sin personlige vei i livet. Kanskje derfor de alltid blir omtalt som overtro?

Jeg er imot all tvang. Jeg kan heller ikke forstå konseptet med en hellig bok? Det er døde trær med blekk som former ord skrevet av mennesker. Hvordan kan det være hellig? Når det på toppen av det hele blir brukt til å tvinge, knuse og pine mennesker verden over, hva pokker er hellig med det? Så kan man jo og ta med hvor mange omskrivninger og tillegg disse hellige bøker har fått opp i gjennom historien og fremdeles skal det liksom være en guds ord? Sorry, men det lyder da mere som overtro og eventyr enn noe annet. Men for all del, om du får noe godt ut av din tro som kristen, muslim, hinduist eller hva som helst, er det da flott. Bare du ikke plager andre med det.

Kom på en morsomhet min mor fortalte angående disse omskrivninger: Det var i de dager da munkene satt og håndskrev nye kopier av bibelen. En av munkene kom til abbeden og spurte: Hva skjer om vi skriver en feil? Det skjer ikke, sa abbeden. Men hva om? Broder John var så sliten i dag at han nesten gjorde det, det var i siste øyeblikk at han så det. Abbeden sa: Vent litt broder, jeg må tenke på dette, og gikk ned i kjelleren. Det varete og det rakk uten at han kom tilbake. Til slutt ble de bekymret og gikk for å se etter ham. Da de kom ned i kjellerhvelvet fant de abbeden. Han sto og banket hodet i veggen mens han fortvilet sa: It says celebrate not celibacy.

Om noen leser dette setter jeg pris på alle innspill hva enten du er enig eller sterkt uenig

Ha en god dag :)