Hva skal vi med religion?
Ser på nyheter, på Face book, blogginnlegg osv. Leser litt historie fra verden og tankene begynner å vandre som vanlig. Hva er det som gjør at vi mennesker er villig til å la en eller annen religion gjøre oss til sinnsyke mordere, undertrykkere, bedrevitere og totalt mangle empati og forståelse? Alle religioner gjør dette ingen er spart for dette uvesenet. Mulig jeg er litt dum, men hvordan kan døde trær med blekk på bli gudommelige? Hvordan kan bygninger av tre eller murstein og betong bli hellige? Alt er laget av mennesker ikke av noen som helst Gud. Bøkene er til og med endret, utvalgt og fravalgt etter politisk forgodtbefinnende.
Som et lite eksempel kommer her en morsom historie eller vits om du vil: Det var i den tid da munkene satt og håndskrev kopier av bibelen. Broder Johannes går frem til abbeden og spør: Hva skjer om vi skriver en feil fader? Abbeden svarer: Det skjer ikke, for det kan ikke skje. Men hva hvis sier broder Johannes, du skjønner at i går var broder Paulus så trett at han nesten gjorde en stor feil. Abbeden blir stille lenge, og sier så: dette må jeg tenke på, så jeg går ned i arkivet og ser litt på de gamle rullene. Da abbeden hadde vært vekk i flere timer, ble munkene bekymret og gikk til arkivet for å se etter ham. De fant ham stående og dunke hodet igjen og igjen i veggen mens han gråtende sa: It says celebrate not celibacy, it says celebrate not celibacy….
Hva skal vi med religion? Ha gjerne en tro på noe større enn deg selv, men vi trenger hverken hellige bøker, bygninger eller bedrevitene prester, imamer, profeter eller hva de nå kaller seg.
Se bare på Jerusalem. Hvor mange hundre år har det vært krig og elendighet på grunn av såkallt hellige bygninger, steiner og unnskyld meg pisspreik. Hva er hensikten? Det er da den reneste galskap. Og hva med den ide at de tre største verdensreligioner alle sier de er etterkommere av Abreham og skal liksom følge hans eksempel….Ok om jeg gikk ut og sa at stemmer i hodet mitt sa jeg måtte drepe min sønn, også kom en engel og stoppet meg i siste øyeblikk.. da ville to ting skjedd: 1 jeg ville fått beskjed om ikke å spise de røde soppene med hvite prikker på. 2 Snille menn i hvite frakker hadde hentet meg og gitt meg en genser med veldig lange armer.
Så hva kan man gjøre? Vel jeg vet ikke, men her er en ide som nok ikke er mulig og som jeg egentlig er imot selv. Jeg er imot all vold og ødeleggelse av alt levende: Jevn hele Jerusalem/Mekka med jorden, sørg for det ikke finnes noe såkaldt hellig grunn tilbake. Ta alle hellige bygninger og gjør om til ungdomsklubber, sykehjem eller hva det enn er mest bruk for i området. Men spar noen av dem og fyll dem opp med hellige bøker og annet hellig dill dall. Så åpner vi dem for publikum under navnet museum for menneskers idioti. Religiøse symboler og tøy må miste sin betydning og kun være mote og pynt. Religion skal ut av skolens pensum, istedet kan barna lære om økologi, dyrevern, empati, vennskap, forståelse, folkeskikk, førstehjelp og sunn livsstil.
Når jeg tenker meg om, så er det kun den delen med å bombe Jerusalem/mekka som blir mot min egen overbevisning. Den ideen er mer et tegn på min egen frustrasjon og fortvilelse over hva vi gjør mot hverandre i guders navn. Resten mener jeg faktisk at vi burde gjennomføre, selv om det nok ikke er mulig.
Det var dagens tankespinn. Nå skal jeg gjøre noe langt hyggeligere, nemlig snakke med min familie om å bli foster hjem for et flyktningbarn. For vit en ting om meg: Alt jeg poster er mine tanker og meninger, og jeg vil aldri forvente eller be om at noen er enig med meg.
Ha en fortsatt deilig Julemåned alle der ute
Selv om jeg anser meg selv for å være en person uten tilhørighet i religion, må jeg si at jeg misunner dem som har det. Jeg kan på ingen måte si at religion er «roten til alt vondt» eller «grunnlaget for alt godt». På samme måte som (jeg vet du ikke gjør det..) man ikke kan kjemme alle hår under samme kam.
For meg er religion et vidt begrep og kan derfor bety svært mye. Hva som tilegnes begrepet vil derfor og farge diskusjonen rundt det, altså en stor forskjell mellom religiøs ideologi, kultur, tanke, historie eller personlig tro og så videre.
Grunnen til at vi har religion tror jeg kommer av at vi trenger den personlige troen – mennesket er essensielt et meningssøkende vesen som ønsker å finne viten større enn seg selv. Jeg tror mennesket søker trygghet og omsorg i tanken om at det finnes et større vesen som kontroller våre omstendigheter.
Videre tror jeg denne troen skaper et fellesskap som gir mennesket grobunn for kultur, konvensjoner og normer, på en måte vil jeg si at religion kan bringe ut det beste i oss. Vi samler oss rundt det vi tenker er vårt beste og jobber i fellesskap for å forene flest mulig. Derfor tror jeg ikke man kan fjerne religion og finne fred på jorden. Mennesket vil da søke en ny mening, muligvis også en ny transcendent «virkelighet».
Problemet oppstår der makt og posisjon blir et tema. Religion tiltrekker seg masse folk, masse folk utviser en stor makt, og noen vil føle behov for å kontrollere denne makten. Ofte, og dessverre blir makten misbrukt, og mennesker, dyr, planter og jord blir ødelagt som resultat. Som Jimmy Hendrix sa; When the power of love overcomes the love of power the world will know peace.
Vi er egentlig veldig enig du og jeg venn. Jeg setter et skarpt skille mellom tro, noe jeg selv absolutt har og religion. Sies egentlig veldig enkelt med: Religion divides us, but faith unites us :)