Trange bokser for sjelen
Min mann spurte en gang min muslimske stefar om en ting: Hvordan kan det være at muslimer som kommer til et ikke muslimsk land, går på fylla, får en tattovering, finner ei hore osv. For så og reise hjem og fordømme alle ikke muslimer? Er det sånn at deres Gud sjekker landegrenser så du kan være god muslim et sted og ikke et annet sted? Hvordan kan de samme mennesker dømme andre når de har gjort samme tingene selv? Han hadde ikke noe svar, men jeg hadde.
Det er ikke kun muslimer som har det på denne måten. Det å tvinge mennesker inn i små bokser blir gjort i forskjellig grad og på forskjellig grunnlag verden over. I Danmark er vi Nordmenn kjent for at vi drikker oss fra sans og samling og ligger med spekepølsa i hånda langs gata. Når de kommer hjem er de med på og fordømme andre som gjør noe galt i følge menigheta. Der er det den strenge Kristendommen som lager boksene. Vi tvinger barn inn i skole boksen istedet for å tilpasse skolene barn. Og nåde den som faller utenom, da er det om å gjøre å stappe i dem narkotiske medisiner og hakke på foreldre osv. Andre familier som min manns lager bokser som heter skikk og bruk. Gjett om han har hatt problemer med å venne seg til at det er helt ok og gjøre ting som: Hoppe i søledammer midt i byen, hive ungene ut og ake midt på natta, danse på bordet, ha matkrig eller prompe i sofaen (når vi ikke har gjester).
Poenget er at vi mennesker er så utrolig flinke til å lage trange rammer for hverandre. Og så glemmer vi at intet menneske er egentlig skapt for å leve i bokser. Alle sjeler vil hige etter frihet. Så da avreagerer man så snart man er vekk fra argusøynene. Men får litt panikk etterpå, så da passer det jo fint og fordømme andre for å dekke seg selv.
Vi har alle sammen nok av dobbel moral i oss, også jeg. Usj der lød jeg visst ganske selvgod, men fant ikke bedre måte å skrive det på. Jeg har da mange ganger opplevd å tenke/si at de menneskene er så hyggelige eller motsatt. For så senere finne ut at de jeg trodde var hyggelige og kunne bli gode venner, egentlig var mennesker jeg ikke orker å være i nærheten av. Og motsatt funnet mennesker jeg først ikke ville ha noe med å gjøre, viser seg å være hjertevarme deilige venner. Selv nå med mange sånne erfaringer, må jeg hele tiden jobbe med meg selv for å ikke dømme for raskt.
Jeg tror faktisk at mange om ikke alle ekstremister som hygger seg med å fordømme andre, egentlig misunner dem som er friere enn dem selv. Imamer og prester og deres menigheter osv gjør det de gjør av to grunner: 1 De ønsker makt over andre. 2 Deres sjeler skriker etter frihet, og når de ikke kan få det unner de heller ingen andre og få det. Dette gjør dem til veldig farlige mennesker. De er dessverre villig til og bokstavelig talt gå over lik for å sperre oss andre inn i deres bokser.
Vi som ikke godtar andres bokser bør stå sammen og jobbe for å knuse alle bokser. Vi skal ikke godta noen tvang, men forlange vår rett til å være frie sjeler og leve etter Kardemommeby loven. Ønsker dere alle alt godt og et liv i ekte frihet.
