Dobbel moral
Det hender jeg leser blogger, akkurat som det hender jeg skriver blogg-innlegg. Saksynt er en av de jeg liker veldig godt. Hr Tjomlid virker både reflektert, gjennomtenkt og ikke minst som regel forstående i stedet for dømmende. Siste innlegg i bloggen hans fikk meg til å gruble. Der snakker han om en annen blogger, Sophie Elise og hennes dobbelmoral når det kommer til palmeolje.
Ja han har et poeng når hun går ut mot palmeolje og samtidig reklamerer for bruken av produkter med palmeolje i. Det er dobbelmoral ja. Men si meg en gang; er noen av oss fri for det? Jeg er såvisst ikke, så her kommer noen av mine dobbelmoraler og grunnen til dem:
Palmeolje, jeg er steilt imot og gjør alt jeg kan for å unngå bruk av produkter med lortet i. Det har heldigvis blitt langt lettere især når det gjelder fødevarer. Men så er det det da, jeg har en opprørsk tenåring i huset. Han vil ikke bruke mammas hjemmelagede shampoo eller deo, for ikke å snakke om hårvoks….Jeg er ganske sikker på det er palmeolje i flere av de ting han MÅ ha for alle andre har dem. Når det kommer til tenåringer må jeg innrømme at pick your fights ( og dem er det nok og velge av) dessverre står over min motstand til palmeolje. Dessuten denne kua husker godt at hun var kalv. Mer skal nok ikke sies om det i tilfelle noen av mine barn faktisk leser denne bloggen;)
Velg økologiske varer, veldig for økologi ja. Men hvilken økologi? Skal jeg ta den økologiske grønnsaken fra langtvekkistan eller den ikke økologiske fra Norge? Første alternativ er kanskje sunnere for meg og min familie, men frakten er jo alt annet enn bra for moder jord. Må innrømme jeg er så motbydelig egoistisk at jeg ofte tar fra langtvekkistan. Hva så med andre ting enn frukt og grønt, der er det vel bare å se etter økomerket er det ikke? Feil; der blir vi forbrukere virkelig lurt. Det er nemlig nok at en ingrediens er økologisk så får hele produktet øko-stempel. Hvis firmaet som produserer det betaler for det selvfølgelig. De stemplene er såvisst ikke gratis og har lite å gjøre med kvalitet eller økologi. Eksempel: Buljong uten øko-merke var også uten palmeolje, mens den dyrere med øko-merket innholdt palmeolje. Skal man tenke økologi må man faktisk bruke tid på å lese innholdet i alt du kjøper, og det tar tid. Jeg tar meg tid til det, men forstår at ikke alle klarer det.
Vaskemidler: Vi kjøper så økologisk vi kan. Men ble presset til å bruke mindre økologiske produkter til tøyvask. Vi brukte i lang tid vaske-nøtter og var godt fornøyd med det. Men så en dag ble vi kaldt inn til møte på barneskolen, hvor lærer, rektor, helsesøster og en fra barnevernet var tilstede. Der fikk vi høre fra lærer at hun orket ikke være i nærheten av vår sønn siden han luktet så vondt. Dette hadde hun også sagt høyt i klassen og jeg behøver vel ikke si hva det gjorde for guttens skole-hverdag. Jeg ba alle tilstedeværende om å lukte på tøyet til både gutten og oss foreldre. Ingen andre enn lærer kjente annet enn lukten av skog, og vi undret oss alle på hva hun mente. Svaret lå vel egentlig i den kvelende sterke parfymen hun badet i, noe jeg også kom til å nevne. Både jeg og min mann blir dårlige av sterk parfyme, han verre enn meg siden han kaster opp og besvimer mens jeg bare er kvalm og svimmel. Men det hjalp lite da lærer nektet å ha gutten i klassen om ikke vi skiftet vaskemiddel og helst også brukte skyllemiddel. Så kan man jo argumentere med at vi kunne kjørt saken videre og ikke bare feiget ut. Ja vi kunne det, men hvem hadde det godt ut over? Vis meg den mamma som er villig til å ofre sitt barn for å vinne en argumentasjon.
Jeg mener også at alt liv er likeverdig, eller gjør jeg nå virkelig det? Jeg er allergisk mot vepsestikk og dreper enhver veps som kommer inn. Vi har til og med sprøytet vepsebol for å bli kvitt dem. Jeg har 4 katter for å holde mus vekk fra hønsefor og hus. Og da jeg en dag måtte velge om jeg skulle kjøre over en fugleunge som landet midt i veien eller svinge utenom og da kjøre på en gammel mann på sykkel, da valgte jeg å drepe fugleungen. Jeg kan kun håpe det var det rette, men vite det kan jeg aldri. Vi er jo lært opp til at menneskeliv skal være verd så mye mer enn alt annet. Men jeg er altså ikke enig i at vi er så mye mer enn et innsekt for den saks skyld. Vi dør jo uten innsekter mens de klarer seg helt fint uten oss. Likevel velger jeg altså mennesket over fuglen og dreper enkelte innsekter, så ja, jeg er dobbel-moralsk også der. Kan ikke engang gi en god begrunnelse på hvorfor jeg velger som jeg gjør.
Man skal ikke dømme noen på utseende. Jeg prøver virkelig å aldri gjøre det. Men hender det ikke noen ganger at vi alle faktisk gjør det? Husker godt 1 tilfelle hvor jeg gjorde nettopp det: Jeg var på jobb i butikken og inn kommer en mann med skjorta halvt utafor buksa, dag-gammelt skjegg og et pappkrus med kaffe i hånda. Han måler meg opp og ned med blikket og sier: Du får hente daglig leder for jeg er direktør for kjeden her. Jeg hadde ikke høye tanker om fyren og gikk inn til sjefen og sa så høyt at fyren måtte høre det: Du sjef, det står en slusk her ute som ikke har lært å kle seg og påstår han er direktøren. Vel fyren var den han sa, men jeg fikk ikke sparken, tvert imot lo sjefen godt. Det å gjøre gode miner til slett spill er vel også en form for dobbelmoral. Ihvertfall om du som meg bestreber deg på og alltid kunne stå for hva du sier og gjør. Likevel finner jeg meg selv spille en rolle, komme med små løgner, late som alt er fryd og gammen når jeg egentlig har lyst til å be personen dra et veldig varmt sted. Det henger jo ikke sammen med alltid være ærlig, si hva du mener og men hva du sier. Men de ganger man er 100% ærlig med alt, gir det ofte så store konsekvenser at jeg velger å late som istedet, for eksempel på noen foreldremøter i skolen. Man kan godt mene at lærer er totalt idiot, men det skader kun ungen om du sier hva du mener om hans metoder eller holdninger.
Kort sagt; vi er vel alle mer eller mindre fulle av dobbelmoral. At offentlige personer bør passe litt bedre på hva de sier og gjør enn andre er nok riktig. På samme måte som at det er verre om en politimannn gjør noe ulovlig eller en toller smugler. Men personlig har jeg et problem med å se bloggere på lik linje med politikere. Kanskje noe lignende artister, men der finnes jo alt av holdninger og ulovligheter osv, de blir jo ikke mindre populære av den grunn. Øh det gjør det jo vitterlig også i den politiske verden, mer enn noe annet sted kanskje. Huff snakker meg jo helt vekk her. Det jeg prøver å si er vel at en som blogger er jo bare en hvem som helst som du og meg. Vi er ikke nødvendigvis hverken politikere, sangere, eller noe som helst annet enn naboen. Så jeg kan ikke se like strengt på en som Sophie Elise som jeg gjør på Erna Solberg eller stedets politisjef.
