Gydja av den gamle vei

Minoritet i samfunnet, hva betyr det? Det er en gruppe mennesker som det er langt færre av en de største gruppene i samfunnet. Vi hører mye om muslimsk minoritet, men veldig lite om andre minoriteter og de finnes faktisk. Det blir og fremstilt at det å tilhøre en minoritet betyr automatisk at du blir diskriminert. Vel dette stemmer altså ikke alltid, men dessverre jo det skjer. Men ikke kun mot muslimer, husk nå det finnes flere minoriteter. Ved å sette likhetstegn mellom muslim og diskriminert skader vi faktisk langt mer enn vi gavner både den muslimske minoritet og resten av samfunnet. Vi skal jobbe mot diskriminering og stigmatisering og for individuell behandling og forståelse mellom alle mennesker her i landet og resten av verden. Men da må vi også huske på at det skal gjelde ALLE både minoriteter og majoriteter uten noe unntak. Vi som bor her på gården tilhører en Norsk minoritet, vi tror på de gamle guder/krefter. Vi har ikke blitt diskriminert, men at ungene har fått svi på skolen uten at det har vært gjort forsøk på å stoppe dette ja. Den ene gangen det ble forsøkt fra skolens side ble det effektivt stoppet av foreldreutvalget, sånne hedninger skulle ikke tas hensyn til takk. Ikke at jeg mener dette er noe for stortinget eller andre instanser, men kanskje noe å tenke på at vi har flere minoriteter.  Mange hjertevarme mennesker her i landet prøver også virkelig hardt på dette, men dessverre er det svært få også blant dem som husker at det gjelder alle. Atter andre mener alt som ikke er hvit etnisk Norsk har intet her å gjøre, de er heldigvis i mindre antall enn de som ønsker fredelig sameksistens. Men tenk tanken nå at du tilhører en minoritet i minoriteten. Hva gjør du da? Hvor og hvem støtter deg? Vi har sånne grupper også tro det eller ei. Ex muslims of Norway er en, Seff en annen og felles for disse er liten eller ingen støtte fra de fleste. Skulle trodd alle ville være mot tvangsgifte, barne-bruder, kjønns-lemlestelse og annen ukultur. Men det var svært få som ville vise sin støtte til arbeidet mot dette og ingen fra stortinget viste seg. Så til dere hjertevarme på venstre siden, hvor er dere? Det gjelder også politikere, for tro det eller ei; den eneste som ser ut til å lytte og ville gjøre noe er Sylvia Listhaug og Hege Storhaug. Ikke at de på langt nær gjør nok i de politiske baner, men tross alt de gjør noe. Hvor er resten, hvor er de som snakker om forståelse og hjelp til alle som trenger det? Vi har mange som trenger hjelp som alt er her så hvor er hjelpen dere snakker om? For all del vi har flere ildsjeler som gjør alt de kan, men vi trenger mange mange flere. Så hva med å se på hva vi kan samarbeide om sammen med både Listhaug og Storhaug selv om vi er uenig om mange av de ting de to gjør, og det er jeg ikke tvil om det. Men så lenge vi absolutt skal lage sider og kaste dritt på hverandre istedet for samarbeid på tvers har vi tapt. Så med egne øyne et stygt eksempel da jeg var til markering mot ukultur. En av våre nye landsmenn våget å snakke pent om Listhaug, nettopp fordi hun som den eneste faktisk gidder å lytte til de som kommer fra og er rammet av ukultur. Kvinnegruppa Ottar hadde stilt til markering med fane og hele to medlemmer, men da de hørte pen omtale av Listhaug buet og gikk de. Siden postet de på egen FB side at markeringen var kuppet av Sian og andre høyre ekstreme. Noe som er ren løgn, de få som var der var alle for et felles fredelig samfunn. Men vi kan ikke få til dette hvis vi ikke klarer den ene ting å samarbeide. Det vil også si at vi må få all ukultur og ekstremisme opp i lyset og destruert. Vi kan ikke fortsette med å lage sider, men vi kan saktens være uenige så lenge vi holder det saklig er det jo ikke et problem. Tvert imot er saklig diskusjon, kritikk og uenigheter et tegn på et sunt samfunn, mens navnkalling og nekte å samarbeide mot felles mål er det motsatte. Og viktigst av alt; vi og våre politiker må lytte til de mennesker som vet hva de snakker om. En heterofil vet ikke hvordan det er å være homofil, en som er fra et ateistisk miljø vet ikke hvordan det er å leve i et strengt religiøst miljø osv. Seriøst; en eller annen som har lest en haug med bøker kan ikke sitte å fortelle hva det vil si å leve med og i et miljø gjennomsyret av ukultur. Likevel er det han som blir hørt, ikke de som lever/har levd med det. Er det ingen som kan se galskapen i det eller? Jeg kan ikke engang si hvordan en mor som har mistet sitt barn har det, selv om jeg har opplevd det også. Skal vi tro på at noen som aldri har levd med ukulturen skal vite noe som helst? Du kan ikke lese deg til hvordan ting oppleves, det må alltid komme fra de som har opplevd det.  Det er logikk for perlehøns. Så begynn med det viktigste av alt alle sammen også dere på stortinget: LYTT. Det er derfor vi er født med to ører og en munn, lytt dobbelt så mye som du snakker. Og med det ener jeg ikke at vi skal lytte til de som roper høyest. Vi skal lytte til de rolige saklige stemmene som følger den gyldne middelvei. Disse få vil aldri rope og komme med ukvemsord og blir dessverre ikke hørt i larmen fra ekstremister fra alle sider sine høye rop. Men de er dem vi bør og må lytte til om vi vil ha et fortsatt trygt og godt land for oss alle.

Ønsker dere alle alt godt hilsen Gydja av den gamle vei